Akvanauten

Akvanauten

Med nye THULE til Orust 2008

SeilingPosted by Jarle 14 Jul, 2016 12:12:27

Med nye THULE til Öppna Varv på Orust 2008

På den svenske vestkysten ligger det en øy som heter Orust. På denne øya ligger det båtverft i hver eneste vik. Her lages båter som Hallberg-Rassy, Malö og Najad. Hvert år i August har disse verftene åpent hus. Da kan man komme inn og se hvordan båtene blir laget, prate med menneskene som lager dem, se utstyret som skal på plass og ikke minst oppleve stemningen som oppstår når man blander båtbyggere, båtselgere, båtkjøpere og båtdrømmere. I tillegg til de lokale båtprodusentene stiller også de utenlandske båtene som Bavaria, Hunter, Jeanneau, Dufour og Ovni ut båtene sine. Med andre ord, her blir det seilerstemning.

For å oppleve denne seilerstemningen er vi en mer eller mindre stabil gjeng som reiser til Orust for å oppleve öppna varv. For to år siden reiste vi med Hallberg-Rassy, for ett år siden med Audi A6 og i år med en Malö, den nye THULE.

Når man skal ut på en slik stor ekspedisjon er det viktig å ha et godt mannskap, og mannskapet for denne turen ble nøye utvalgt. Da kokken fra vårens Skagenekspedisjon hadde stor suksess med menyen var han en selvskreven kokk på Orustekspedisjoenen. Nå viste det seg i siste liten at kokken måtte melde avbud, men Lars Kyrre var sporty nok til å stille som kokk på kort varsel, og fikk den gjeve tittelen ”Kokk ad hoc”.

Dagens båter er avanserte. Det er instrumenter for navigasjon og computere for avspilling av musikk. Det hele må fungere og vi så oss derfor nødt til å ha en egen IT-ansvarlig om bord. Vi var så heldige å få med oss Øyvind som sporenstreks ble utnevnt til IT- og DJ-ansvarlig.

Den gamle THULE hadde stor suksess på internett og ble viden kjent etter sin presentasjon på nettstedet dromresan.com. Den nye THULE lanseres på det nye nettstedet fishtail.no, som samarbeider nært med dromresan.com. Slik verden er blitt nå må både båt og nettsted markedsføres og Jipp er den selvskrevne PR- og markedsføringssjef. Utstyrt med visittkort og et alltid like tillitsvekkende sinn gikk han inn for sine oppgaver om flere treff på nettsiden (og flere damer på nachspiel om bord). PR og markedsføringssjefen hadde også invitert med et ekstra mannskap. Overraskelsen var stor da Freidige Fiona dukket opp, en fender med kvinnekropp.

Vi hadde også en doktor om bord. Alle velutstyrte skip har en egen skipslege, så også THULE. Dr. Philos. Hans Christian er riktignok doktor i fiskekjemi, men vi er ikke alltid så nøye på det, så det fikk duge som skipslege med spesialitet i øre, nese og styrbord halser.

Jarle koordinerte det hele og stilte med båt. Med et så flott mannskap og en så flott båt mente han å ha gjort et så godt forarbeid at han fritok seg selv for alle vakter. Det tyngende hovedansvaret var ansvar nok.

Skipet var bunkret og klart flere dager i forveien, og da mannskapet var på plass kl 2000 forlot vi Fjellvik Båtforening og satte til havs. Nå er Sandefjordsfjorden riktig nok en lang og beskyttet fjord, men da vi omsider kom ut av den satte vi nå til havs. Finnavigering natterstid ned langs svenskekystens holmer og skjær ligger ikke for skipperen, så kursen ble satt rett mot Elløsfjordens innløp. Vinden var perfekt, ca 15-20 knop, men sjøen var grov. Det hoppet og spratt, og pizzaen vi spise på vei ut fjorden lå ikke lenger så godt i magen. Malö lager gode båter som oppfører seg pent i sjøen, men det er en liten båt i stor sjø. Vakter ble satt og vår kokk ad hoc gjorde flere forsøk på å legge seg for å sove i forpiggen. Det var ikke lett. Det hoppet og spratt så han var like mye i luften som på madrassen. Det hjalp ikke at resten av mannskapet trøstende fortalte ham at mange mennesker faktisk betaler penger for å oppleve vektløs tilstand. Så måtte pizzaen ut. I full galopp bar det gjennom en mørk og ukjent båt bakover mot cockpit. Deretter i noe roligere tempo tilbake til forpiggen, for så å snu og løpe tilbake til cockpit. Da ble forpiggen omdefinert til stuverom, og midtgangen ble provisorisk køye.

Oppe satt nattseilerne. Noen hadde vakt mens andre egentlig drømte om soveposen sin mens de klamret seg til rekka, spydde og hutret. Nede var det spyforbud og diesellukt, oppe var det frisk luft og kort vei til sjøen.

Jeg vil vel ikke si skipperen sov så mye på sin frivakt, men litt slumring i slingringen ble det, og da han midt på natten ble purret for rorvakt var månen kommet opp, sjøen roet seg marginalt og vinden fortsatt bra. Det ene revet vi hadde tatt ble ristet ut, og da morgenen kom kunne vi skimte konturene av land. Vi var kommet til verdens største land, utlandet.

Tidligere hadde vi gått til Elløs, lagt oss i gjestehavnen, drukket øl og nøyd oss med det. Denne gangen hadde vi et strammere program, så da vi kom til Elløs passerte vi og fortsatte mot Kungsviken. Båten skulle seiles hjem til sitt fødested.

Kungsviken er en liten vik, men med god plass. Malöene lå på rekke og rad, både nye og brukte, og det var bare å velge etter lommebokens størrelse. Som minste båt satte vi nesa til kai og mannskapet hoppet i land som vårkåte kyr. Overfarten var overstått.

Blant alle de Malöer som lå der var det en som spesielt vekket skipperens interesse. Det var en helt ny Malö 46, uten teakdekk men med vindror. Det var den nye Malö’n til Nigel Calder, forfatter av langturseilerlitteratur. Det var en motor som drev propellakselen slik alle andre har det, og det var en motor som drev en generator som igjen drev propellakselen slik svært få andre har det. Med nesa langt inne i motorrommet og ørene på stilk nøt skipperen synet av den spesielle båten, mens han gledet seg til dagens foredrag der han skulle fortelle om båten.

Noe av det som er spennende på Öppna varv er å få komme inn i produksjonen og se hvordan de lager båtene. Nå er det slik at hos Malö ligger produksjonen noen hundre meter fra vannet, og døgnville som vi var etter overfarten fikk vi ikke kommet oss opp dit før de stengte. Hva gjør man da?

I Sandefjord er det intet stort Malömiljø, jeg tror faktisk det bare er to båter. I Kungsviken møttes vi begge. Det ene tok det andre og kundefokuserte som de er hos Malö ble vi kjørt opp til verftet av Malös innkjøpssjef, dørene ble låst opp og THULEs mannskap fikk en privatomvisning i produksjonen. Etterpå ble vi kjørt tilbake til båten. Dette var flott innsats fra verftets side!

Timene gikk og det ble tid for Nigel Calders foredrag. Vi satte oss ned, lyset ble skrudd ned, pulsen kom ned og det samme gjorde øyelokkene. Calders foredrag var, i alle fall for skipperen, veldig interessant, men etter en natt uten søvn og påfølgende tråkking på messa var det ikke lett å konsentrere seg i den mørke salen. Med fare for å skuffe en slik langturseilerautoritet satt vi og nikket med hodet, kløp oss i armen, vred oss på stolen og konsentrerte oss mer om å være våkne enn å høre på foredraget. Mon tro vi kan få tilsendt lysbildene på mail for å gjennomgå det for oss selv i ettertid? Da forestillingen var slutt og lysene ble tenkt satt halve mannskapet og slumret på stolene. Den andre halvdelen lå i båten og sov, de klarte ikke mer.

”Går vi og legger oss nå guttær, som kommer vi oss aldri på kroa!” var det en som sa, så ankeret ble heist og kursen satt tilbake mot Elløs, gjestehavna og vårt stamsted. Det er bare ett sted i Elløs, så det er lett å velge stamsted.

Med standsmessig båt må en ha standsmessig mannskap, så med dress og løse snipper bar det av sted for å drikke øl. Vi dro på kroen, den samme som i fjor, flørtet med jentene, de samme som i fjor og drakk vårt øl, om ikke akkurat det samme som i fjor. Mens vi satt ved vårt bord og tok en pause i dansingen kom vår nabo fra havnen. Han hadde kommet alene. De var to mann om bord og hans skipper på 69 år var blitt for gammel til å gå ut på byen og drikke øl. Selv var han bare 63 år og i full fart..

Da vi dagen etter våknet vi til litt forskjellig tid og i litt forskjellig form. Skipperen som er så heldig å aldri bli sjøsyk sliter litt med landsyken. Etter en tid i sjøen blir han uvel av å få fast grunn under føttene, og denne lørdagen slo det spesielt hard ut. Etter en velsmakende frokost a la kokk ad hoc de la egg & bacon ruslet vi over til Hallberg-Rassys verft der de fleste av båtene ligger. Mens Malö lager 25 båter i året lager storebror Hallberg-Rassy 180, som fortsatt er lite i forhold til de masseproduserte volumbåtene. Hos HR stiller mange av deres konkurrenter også ut båtene sine, og på land stiller utstyrsleverandørene ut sine produkter. De fleste båtene har vi sett før. Vi har jo vært med en stund. Noe nytt kommer det da, og noe har vi gått glipp av tidligere. Det vi går glipp av nå får vi heller ta igjen siden. Likevel, vi fikk vært høyt og lavt i et dusin båter, og tråklet oss gjennom en bråte med utstyr. IT-ansvarlig forelsket seg i et digitalt navigasjonssystem som viste kartene i 3D og som hadde en hel masse med fantastiske funksjoner som man helt sikkert ikke kan klare seg uten om man skal ut og seile. Doktoren ble fascinert av en propell med selvjusterende stigning, Skipperen gikk etter alt som var syrefast og blinket i sola, og slik gikk nå dagen.

Lørdag kveld skulle vi på foredrag. Det er alltid en tilstelning hos HR på lørdagskvelden, men det var første gangen vi deltok. Det pleide å bli fullt, og vi hadde meldt oss på på forhånd. Det kostet noen kroner å komme inn, men så skulle vi også få litt drikke og noe å bite i. Det er vel ikke all verdens man får for 150 svenske kroner, et glass vin og noen kanapeer kanskje? Hvor sultne skulle vi nå være før vi møtte opp? Kokken var i tvil, men tvilen kom kokken til gode. Mens vi satt i båten og vurderte om vi skulle spise kom havnesjefen tuslende ned. De hadde selskap og hadde laget alt for mye mat. Om vi ville hjelpe dem å spise opp? Kokkenble sporenstreks ad hoc og vi gaflet innpå med Paella. Da vi senere kom til HR og skulle spise kanapeene viste det seg at det var en tre retters middag med så mye vin vi kunne klare å svelge unna.

Også denne dagen ble avsluttet på kroen, den samme som i går. De samme damene ble budt opp til dans, og omtrent det samme ølet ble drukket. Heldigvis var vi også det samme mannskapet da vi utpå morgenkvisten stupte i køya.

Tidlig påfølgende dag snek THULE seg diskret ut av Elløs havn mens mesteparten av mannskapet fortsatt sov. Det var en nydelig morgen og veien hjem var lang, så det gjaldt å komme seg tidlig av gårde. En etter en våknet de, og en etter en gikk de og la seg. Noen sov i sola på dekk, noen satt og leste i cockpiten, noen puslet med båtvedlikehold, og noen slumret i akter’n. Vinden var løyet helt, og sjøen hadde lagt seg, det var ingen vits i å seile, så dieselbrenneren sørget for fremdrift mens Audun Autopilot styrte. Det er litt skummelt å gå sånn i god avstand fra land, i stille vær og med autopilot som rormann. Man glemmer hvem som har vakt. Alle tror at alle andre følger med, og vips så er alle opptatt med sitt og båten seiler sin egen sjø.

Maten ble de store høydepunktene underveis, og da solen stekte på det varmeste kunne vi ikke dy oss. Maskinen fikk hvile og vi stupte ut og fikk badet. Selv prinsesse Freidige Fiona fikk bade før vi atter satte kursen videre mot Norge. Sist vi seilte hjem fra Orust ble vi stoppet av Kystvakten omtrent der vi nå badet. Den norske kystvakten ville vite om vi hadde noe å fortolle. Nå finnes det ikke noe systembolag i Elløs, og det sterkeste ølet man før kjøpt er mellanøl. Når jeg da svarer Kystvakten at vi på 4 mann hadde en sixpack med mellanøl til sammen tror han oss ikke. Det må dere lenger ut på havet med. En fra Kystvakta og en fra Tollvesenet kom trampende om bord og lette høyt og lavt etter smuglervarer, mens båten ble eskortert videre nordover av en RIB på størrelse med båten vår. Noe slukørede måtte de forlate den stolte skute, og konstatere at 6 mellanøl var alt som fantes om bord.

12 timer går fort når man ikke har annet å gjøre enn å slå i hjel tiden og pusle rundt i båten, så vips der var vi fremme i Sandfjord. Plutselig ble vi innhentet av virkeligheten. Koner, barn, jobb og gjeld fylte våre tanker. Gutteturen var over, og vi begynte så smått å glede oss til den store Skagenekspedisjonen våren 2009.




Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.